Foto: Anna Lerheim Ask
om prosjektet
Ewa Jacobsson har gjennom to residensopphold over ett år ved Harpefoss kunstarena, sanket lyd og materialer som har blitt til to stedsspesifikke verk som diskuterer begrepet å observere:
«Gustavianum i Uppsala är ett Observatorium, en byggnad som jag har besökt sedan jag var liten. Man dissekerade lik, den gången man började hacka sönder tillvaron i småbitar på riktigt, ett lik, en död skulle användas i ädel forskning. Det är en pågående diskussion – vad man kan tillåta sig i empirins/forskningens namn. Som vi märker tydligt nu, en eroderande tid med lite respekt för de processer som omger oss och som är livsviktiga. Jag ville göra ett processrum som ser på konstnärliga processer: ett ackumulerande av kunskap på ett helt annat sätt.»
Observatoriet Okulus, live performance 31.8. kl. 12.00, Okulus
Til Okulus symposiet 2024 viser Ewa Jacobsson Observatoriet Okulus, en live performance der hun aktiverer visuelle og preparerte objekter med små lydkilder i seg. Live performancen foregår i skogen der gangbanen åpner seg med et lite takoverbygg, og der publikum kan samles rundt installasjonen med plingeplong fra en tekopp fra hotellet, små bjeller og annet lydmateriale som er prøvd ut for dette spesifikke stedet
Rundt omkring gangbanen er det også lagt inn objekter der lyden er prosessert sammen med lyder fra området, slik at hele Okulus aktiveres som observatorium. Lyden endres av akustikken i objektene, mens musiker Hilde Marie Holsen intervenerer med sin akustiske trompet og lyder som legger seg forsiktig til Jacobssons og skogens egne lyder.
Alle foto: Martin Vinje og Barbora Hollan
Fågelfasanhuset, lydinstallasjon 30.8-1.9, hagen ved Harpefoss hotell
Lysthuset i hagen ved hotellet er en kommentar til Observatoriet Okulus, og vil være et sted der publikum kan sette seg ned og lytte til fire høyttalere som spiller av en 14 minutters elektroakustisk komposisjon. Installasjonen består også av et treskeverk og fem stoler Jacobsson har hentet frem og plassert i lysthuset.
Lydopptak av treskeverket er prosessert og bearbeidet med lyder fra Observatoriet og med fragmenter av en vitenskapelig tekst om nilgjedder, som er lydlig dekonstruert:
«Medan jag sökte – upprepade gånger – bortåt två fot långa – – Boets djupaste del – i vattnet – vattenytan – – De kläcktes — – efter ägg av Polypterus – på flytande bon- Och en fot breda – – Gymnarchus – Ovan vattnet – – Och bottnen av boet var här – «.
I Fågelfasanhuset vises også tegninger og instruksjoner fra samtaler og ideer rundt observasjon, prosessrom og laboratorium, sammen med filosofiske tekster og instruksjoner, slik at lysthuset blir et objekt i seg selv.
Alle foto: Martin Vinje og Barbora Hollan
Prosjektet har mottatt støtte fra Komponistenes vederlagsfond og Notam
om kunstneren
Jacobsson arbeider med en løs og åpen grense for hvordan og når man beveger seg ut eller inn i et kunstverk, a weak angle, som det motsatte av åpen provokasjon. Hun har jobbet med feltopptak i over 40 år og kombinerer elektroakustisk komposisjon, visuelle objekter med lydkilder, rebus-partitur og tegning i preparerte rom, og bruker materialer som marsipan, elektronisk avfall, ting som råtner, olje, stål. wire, tegning og stedets akustikk.
Verkene har blitt vist og fremført på festivaler, i utstillinger, konserter, museer og kunstnerdrevne visningssteder, i form av utendørs verk som involverer publikum, samt permanente kunstverk for offentlige rom med lyd, sanntidslyd, objekter, gulv, tegning og bilder på betongvegg. Jacobsson har vært en del av den europeiske scenen for eksperimentell musikk og performance siden tidlig 80-tall, og lager verk med musikere som Tøyen Fil & Klafferi, Jennifer Torrence, Kenneth Karlsson, Hilde M. Holsen og Cikada Trio.
Webside til Ewa Jacobsson:
Relaterte prosjekter
