The present – broken, desolated is constantly erasing itself, leaving few traces. Things can catch your attention for a while but you do not remember them for very long. But the old memories persist, intact … Constantly commemorated … I love 1923 …

Do we really have more substance than the ghosts we endlessly applaud?

The past cannot be forgotten, the present cannot be remembered.

Take care. It’s a desert out there …

 

Mark Fisher

Ghosts of My Life, 2014

om prosjektet

Med skulpturelementer som påminner om tankefigurer og fryste bevegelser i en ukjent, fremtidig eller delvis gjenkjennbar tid-rom dimensjon, gir utstillingen NEW WORLD fornemmelser av møte mellom krefter som bygger seg opp og brytes. Johannes Engelsen Espedal bruker materialer, verktøy og teknologi som har falt ut av bruksøkonomiens tidsvinduer og blitt hjemløse, og skaper legeringer og former ut av disse som verken kan sies å uttrykke futuristisk nostalgi eller gjenopplevelse av en svunnen tid. De skulpturelle bearbeidelsene peker forbi slike motiver: En havbølge, en søyle eller et fremmed piktogram leder oppmerksomheten mot natur og bevissthet som bevegelige fenomener, som utkast til en omkalfatring av språk og virkelighet, allerede latente sin bevarte form.

Om kunstneren

Johannes Engelsen Espedal tar utgangspunkt i det menneskeskapte og materielle som metode for å bearbeide minner og framtidstanker. Sentralt i hans kunstnerskap er jakten på materialets historie og readymadens egenskaper, der en dypere forståelse av håndverksmessig tilvirkning går hånd i hånd med å frigjøre seg fra ideer knyttet til gjenstandene. Skulptur, maleri og tegning bearbeides som romlige og kompositoriske enheter, samtidig som improvisasjon spiller en viktig rolle i arbeidet med å skape dynamiske overganger og balansegang mellom letthet og tyngde, prosess og resultat.

 

http://www.johannesespedal.com