Om prosjektet

Mycelet er et enormt nettverk av tråder som befinner seg under bakken. Mycelet er næringskilde og livsgrunnlag. Et mycel har ikke et sentrum eller et synlig resultat, men mange utskudd (sopper). MYCELIUM er av den grunn ikke noe fast eller konstant. Resultat som oppstår ut ifra et mycel er uforutsigbare i form og innhold, men likheten for dem er at de er tilknyttet gjennom et ekspanderende nettverk.

– Anna Widen og Heidi Eriksen, ”Forprosjekt Senter for stedskunst”, 2008.

I 2008 lanseres skisseforslaget til et «Senter for stedskunst», med et uttalt behov for en organisasjon som kan arbeide for kunstnerinitierte prosjekter og praksiser som knytter an til stedets fysiske, sosiale og historiske egenart. Samtidig innebærer det et radikalt forslag om å forkaste ideen om et organisatorisk «senter». I stedet skal senteret erstattes av mycelet som motiv for hvordan en slik struktur kan virke, nærmest spontant og uten kontakt med institusjonelle hierarkier.

I sin «betenkning» som utgjorde grunnlag for rapporten til et Senter for stedskunst, skriver kurator Per Bjarne Boym at et de-sentralisert organ må til for å støtte opp om dette (mycelet): ”Det organet som man påpeker behovet for behøver ikke være det eneste i sitt slag, det er som et synlig fruktlegeme av et underliggende nettverk. Det er ingenting i veien for at det oppstår andre fruktlegemer på det samme nettverket dersom det lever og fungerer. Vi snakker altså ikke om sentralisering, men om å styrke vekstvilkårene for måter å arbeide med kunst på.»

MYCELIUM-organisasjonen realiseres ikke, kanskje i tråd med sine forutsetninger, men i dagens kunstnerinitierte praksiser gjenfinner vi en lignende motstand overfor permanens, hierarki og sentralisering som preger institusjonell praksis. Årets sommerutstilling på Harpefoss kunstarena presenterer fem ulike prosjekter hvis form, funksjon og innhold er knyttet bestemte steder, ofte over lengre tid. Det er selve praksisen som foregår på og med det aktuelle stedet som er viktig, heller enn resultatene som materialiserer seg der.

I likhet med mycelet kan også disse kunstpraksisene sammenlignes med enzymer for endring, både parasittært og i symbiotisk utveksling med omgivelsene og miljøer. Med sin åpne og søkende tilnærming, utforsker de både forfallet, forvaltningen og forhandlingen av stedet som en kompleks historie av forbindelser, betydninger og situasjoner.

Om kunstnerne

Egil Martin Kurdøl (f. 1954) er billedkunstner og land art–kunstner fra Lillehamer. Han arbeider hovedsaklig ute i naturen med skulptur og installasjoner, men også med offentlig utsmykking, tegninger og fotografi. Flere av hans arbeider i fjellet i Sør-Norge er permanente verk i syrefast stål. Kurdøl har deltatt i utstillinger og prosjekter i en rekke land og er representert i flere offentlige samlinger nasjonalt og internasjonalt, blant annet Nasjonalmuseet for Kunst i Oslo, Lillehammer kunstmuseum og Museum of Contemporary Sculpture, Oronsko i Polen.

Marit Arnekleiv (f. 1957) bor og arbeider i Oslo. Hun har også i perioder sitt arbeidssted på Tretten i Gudbrandsdalen. Relasjonen til stedet er viktig i Arnekleivs kunstpraksis, som spenner fra interaksjon i natur og offentlige rom til skulptur og fotografi. I mange av hennes prosjekter er verket direkte knyttet til det spesifikke stedet som er utgangspunktet for arbeidet. I andre tilfeller bringer hun den stedsspesifikke historien inn i et annet visningsmiljø.

Pyrolaboratoriet er et langvarig kunstnerisk samskapingprosjekt utviklet av kunstner/ landskapsarkitekt Elin T. Sørensen og Growlab ved Mads Pålsrud, Tabea Glahs og Astrid Fadnes. Læringslandskapet er kommet til i tett samarbeid med Kåre Høyer og hans elever.

Saksumdal Tempel (etb. 2017) er et visningsrom og produksjonssted for samtidskunst, som også tilbyr opphold for utøvende kunstnere. Prosjektet er lokalisert i bygda Saksumdal i Lillehammer kommune, på tomten til en tidligere landhandel.

SIRENE er et kunstnerinitiativ og prosjekt som startet opp i Larvik i 2014. Kunstnerne Nina Heum og Eirin Støen gikk sammen med kunstformidler Mari Ravler Johansen for å jobbe opp mot kommunal forvaltning i lys av en skisse til ny kulturplan, der kunsten verken ble beskrevet eller inkludert.

Chris Bould er utdannet keramiker og har i tillegg 4- årig agronom utdannelse fra Walford Farm Institute UK. Bould har levd og virket som kunstner i Vestfold siden 1969, mange av disse årene i Larvik. Han har drevet ulike keramikk-verksteder og utsalg, samt deltatt i utstillinger nasjonalt og lokalt.

Ola Sendstad er bonde, arkitekt og Design Research Fellow på Kusthøgskolen i Oslo. Sendstad arbeider med materialkultur, lokalsamfunn, tradisjonshåndverk og forvaltning av kulturarv. Han driver gården Sendstad på Nes.

Maria Alejandra Gatti er kurator og redaktør basert i Oslo, Madrid og Buenos Aires. Hun er medlem av kuratorteamet Parque de la Memoria – Monument to the Victims of State Terrorism, redaktør av of Balanz Collection og professor ved MA Art & Technology, Buenos Aires University i Argentina.

Prosjektet er støttet at KORO og Innlandet fylkeskommune

Utstillingen vises til 21. august. Åpningstider onsdag til søndag 12-16.