Om prosjektet

Bjørkeskogen er et økosystem, et produksjonssted, kulturarv og et arbeidsmiljø. Ut i fra det perspektivet inviterer bruk av bjørka oss til å reflektere over ideen om at når vi bygger, så bygger vi både stedet der ressursene dyrkes og stedet de er hentet fra.

Til utstillingen MYCELIUM viser Ola Sendstad tre spesielle bjørkeplanker, utstilt på bord, sammen med en tekst av María Alejandra Gatti. Teksten er refleksjoner Gatti gjør seg etter et opphold på Sendstad gård, gjennom et samarbeid mellom prosjektplattformene The Union Collective og Vinterlandbruksskolen.

Bjørk er konstruksjonsteknisk av de beste trematerialene. Bjørkematerialer er også kjent for sin estetikk, både som lys og kvistfri flaskved og med livlig flammespill. Å produsere dette kvalitetsvirket krever skjøtsel av skog over tid, og kvalitetssortering ved hogst og på og etter sagbenken. I Norge taper tradisjonen for produksjon og bruk av bjørk, mot gran og furus egnethet til standardisering, og mot importert eik, poppel og valnøtt til møbelbruk. Beste som dårligste kvalitet av norsk bjørk går i industrien bare til ved eller flis. Noe bjørkeplank importeres deretter fra Sverige og Finland til blant annet møbelproduksjon. Gjennom endret klima og skogbruk øker derimot mengden uskjøttet bjørk i norske skoger. Paradoksene i forholdet mellom iboende kvalitet, tillagt verdi, tilbud og etterspørsel vedrørende bjørk, er en utfordring for både skogen, skogbrukeren, logistikken, formgivere og samfunn.

De oppløftede bjørkeplankene i utstillinga er skåret på Sendstads gårdssag, av ukurante stokker uegna for hogstmaskin og ordinære materialstandarder. Det er en del av en pågående utforsking av alternative verdikjeder, materialsortiment og kultur for bruk av bjørk. Plankene er rette snitt gjennom en grov kjegleformet rotstokk, en skikkelig tverrkrok og en stokk med ei stor kåte. Endeveden er forseglet med maling for å begrense oppsprekking av de rå materialene.

María Alejandra Gatti følger landbruket og skogbruket på Sendstad over tid. Refleksjonene hennes herfra kommer etter et ukesopphold under pågående hogst og saging, med parallelle samtaler. Hun knytter Sendstads praksis og arbeidet på gården til større spørsmål om kultur, sykluser og betydning av tid.

Vinterlandbruksskolen er en prosjektplattform der Ola Sendstad og Anne Beate Hovind inviterer kunstnere inn i landbruket. Vinterlandbruksskolen skaper, dyrker og viser koblinger mellom landbruk, kunst, kulturarv og lokalsamfunn. Bakteppet er vår tids og alle tiders største oppgave – et bærekraftig forhold mellom natur og en meningsfull rik kultur. Dette forholdet starter med bevissthet og følsomhet i menneskekroppens konkrete forming og bruk av sin naturlige omverden, med i økende grad behov for forståelse for og dialog om vidtrekkende konsekvenser.

På Harpefoss arbeider Sendstad også med prosjektet Håndverkets landskap, der elevene på Sør-Fron ungdomsskule får bygge med tørrmur, lafting og smijern. I 2017 deltok han i prosjektet Vegskille, med historiefortelling med utgangspunkt i Hundorp stasjon.