Om prosjektet

Droner, eller UAV, Unmanned Aerial Vehicle, forbindes ofte med destruksjon og krig i fjerne strøk. Barack Obama, USAs 44. president som fikk fredsprisen for sine gode intensjoner, har brukt droner mer aktivt enn noen andre for å ta sine fiender av dage.

 

Her i Norge har droner mest blitt sett på som leketøy for menigmann og som hjelpemiddel for filmprodusenter som ikke har råd til helikopter. Droner har imidlertidig en rekke andre bruksområder, mange av disse er av teknisk og industriell karakter innen oppmåling, landbruk, utmarksforvaltning og i byggebransjen.

 

Dagens droner er utstyrt med avanserte kameraer, som gjør det mulig å ta fotografier med svært god kvalitet. Som fotograf var dette min inngangsvinkel til dette prosjektet. Jeg ville se hvordan landskapet så ut fra lufta, hvordan ser fugler og småflypiloter landskapet som vi andre beveger oss i, men sjelden flyr lavt over. Det jeg raskt erfarte, var at jeg fikk en helt ny måte å se landskap på, fra å se det mot en horisont, gikk jeg nå over til å se landskapet slik som flyfoto og kartet alltid har sett landskapet, rett ovenfra og ned.

Med dette som utgangspunkt starta fotografen i meg å lete etter motiver, noen ga seg selv, andre dukka opp når jeg fløy over de, andre igjen fant jeg på kart og flyfoto, men nå kunne jeg fotografere i annet lys og ved andre årstider. Flyfoto er stort sett alltid tatt tidlig på sommeren når vegetasjonen er lav, og framstiller landskapet i en slags stilisert juni-idyll. Kartet derimot, er en ren grafisk representasjon av landskapet, men aldri detaljert nok, aldri fotografisk i sin karakter.

 

Landskapet er som de fleste geografer, kartografer og ikke minst bønder vet, fullt av spor etter mennesker som har brukt ressursene i landskapet. Siden isen trakk seg tilbake etter siste istid for 10-12 tusen år siden, har våre forfedre vært tilstede og satt merker etter seg, disse merkene, eller sporene, har sammen med naturens egne spor etter geologiske og biologiske prosesser, skapt det vi gjerne kaller kulturlandskapet.

I moderne tid har store infrastrukturprosjekter, som jernbanen på 1800-talet, og ikke minst dagens E6-utbygging satt voldsomme spor i landskapet.

Slik sett er Gudbrandsdalen full av muligheter for en dronefotograf på jakt etter spor og tegn som forteller noe mer om forholdet vårt til landskapet enn hva det tradisjonelle kameraet kan fortelle.

 

https://www.vemund.com/index_art.html