om prosjektet

”Så i asken, slik at ingenting går tapt” er en vandreutstilling som i perioden 10. februar til 19. mars kommer til å bevege seg fra Oslo, via Harpefoss og ende opp på LevArt (Levanger). Utstillinga tar utgangspunkt i skjebnen til fotografen Robert Landsburg som ble drept mens han sto og fotograferte et vulkanutbrudd på Mount St. Helens i 1980. Han ble noen uker etter utbruddet funnet begravd sammen med filmene som han hadde beskyttet ved å dekke dem med kroppen. Fotografiene som ble fremkalt posthumt, viser oss både nærheten til det voldsomme naturfenomenet – de gir et malerisk, nærmest sublimt uttrykk for den som ser dem – men ibor også en mørkere undertone i og med at de faktisk fikserer de siste sekundene av et menneskeliv.

om kunstprosjektene

Ann Iren Buans skulpturer viser til en interesse for relasjonen mellom det menneskeskapte og det forvitrende, mellom det syntetiske – linjen, formen, tiden, – som kan manipuleres ved hjelp av teknologi, mot forgjengeligheten i naturen. Hun arbeider hovedsakelig med papir, som nettopp er et materiale som ikke kan skjermes for sitt naturlige forfall. Vandremotivet som utstillingen inngår i har latt seg inspirere av Buans måte å bruke og gjenbruke papir fra ulike verk og utstillinger, hvordan dette er med på å utfordre relasjonen mellom det ferdige og det uferdige. Buan kommer til å lage tre ulike ”versjoner” av sine skulpturer, som på hver sin måte tar opp i seg kvaliteter og egenskaper ved de rommene de monteres i. Skulpturene er både et ”sluttpunkt”, men også støpeformen til den neste forflytningen. Slik vil Landsburgs skjebne også innreflekteres som en historie uten bunn, som nettopp ved å mangle vitner for det som egentlig skjedde, tvinges til å bli fortalt på nytt og på nytt.

Med ”Fjellet” skriver den svenske forfatteren Magnus Dahlström sin versjon av Landsburgs siste bevegelser foran vulkanen: han dikter seg inn i hans blikk, formulerer hans tanker og gir dermed leseren et landskap å se Landsburgs i forhold til. Å fortelle er en måte å organisere hendelser i et forløp og sette øyeblikk i en sammenheng. Fortellingens funksjon kan i en tolkning være å gi stemme til det som ikke prater, formgi det som er formløst. Slik rykker det fremmede, gjennom fortellingen, nærmere og bli sansbar. ”Fjellet” er et eksperiment, den undersøker hva som er innlevelsens mulighet, innlevelsens begrensning. Hva er det i Landsburgs skjebne som er tilgjengelig for oss som ser på bildene hans og hva er egentlig utilgjengelig?

Jørn H. Sværen har i sitt forfatterskap blant annet vært opptatt av relasjonen mellom ruinen, språket og historien. Han utviser en spesiell følsomhet for lakunen, som opprinnelige er et teknisk begrep fra lingvistikken knyttet til tapte tekstfragmenter i historiske tekster. I et av sine dikt skriver han ”Lakunenes lys” og framhever dermed kvaliteten ved det tapte, det tomme som noe lysende; det tomme som noe betydningsbærende. Sværen presenteres med tekstarbeider med fragmenter fra ulike bøker i forfatterskapet.

Johan Øvergård framstiller også det tomme, det ugjennomtrengelige, ved å sette NRKs live-streaming av fjellet ”Mannen” inn i gallerirommet. Man kan fra medienes dekning av saken få en følelse av at hele nasjonen sitter og sitrer av spenning på det kommende raset. Ved at livestreamen stilles ut i gallerirommet endres også konteksten man ellers ser den i: her er ingen forskere som forklarer publikum de geologiske forholdene inni fjellet, ingen journalister som forteller spennende sidehistorier, nei, ”Mannen” er først og fremst et fjell. Johans verk evner dermed å vise fram hvordan action-narrativet knyttet til det kommende raset støter mot et stumt, steilt fjell, samt hvordan populærkulturens dyrking av katastrofer og apokalypser, samt fetisjismen rundt det å være der når det skjer, kanskje er med på å si noe om hvordan samtiden forholder seg til natur. Hvordan publikums interesse raskt daler om det ikke foreligger en spennende, forrykende fortelling som gir det vi ser en bro over til språket. Kanskje Landsburgs historie representerer en slik fortelling i forhold til utstillingen?

Eivind Hofstad Evjemo er skjønnlitterær forfatter, redaktør og kurator. Har skrevet fem bøker: tre romaner, en diktsamling og en dokumentarbok. Er sittende redaktør for debutantantologien Signaler.

Galleri 69: 10.02. – 12.02.17.
Harpefoss hotell: 18.02. – 20.02.17.
LevArt: 25.02 – 19.03.17.

«Så i asken slik at ingenting går tapt» er en vandreutstilling som kommer til å reise fra Galleri 69 (Oslo), til Harpefoss hotell og ende opp på LevArt (Levanger).

Alle foto: Aleksander Johan Andreassen